mandag 30. september 2013

Nettverksamling referat 26.09.2013

REFERAT FRA NETTVERKSSAMLING FOR SKOLER.
TEMA: SAMISK KULTUR – MED VEKT PÅ DET SØRSAMISKE, 
SNÅSA 26.09.13


Denne gangen arrangerte vi nettverkssamlinga i samarbeid med Fylkesmannen og Snåsa kommune, og ba inn alle skoler i fylket.

Begrunnelse for valg av tema:
Kunnskapsdepartementet har gjennom embetsoppdraget vist til at Fylkesmannen skal:
«sikre at det samiske innholdet i grunnopplæringen ivaretas for alle elever. Det er skoleeieres ansvar å påse at skolene utvikler lokale læreplaner som er i tråd med føringene i Kunnskapsløftet.»
Kunnskap om den samiske kulturen er sentral i grunnskole og videregående skole.
Alle norske elever bør få mer kunnskap om samer og samisk kultur.

Kunnskap bidrar til mer forståelse for kulturelle forskjeller. I Nord -Trøndelag må det legges mer vekt på den Sørsamiske kulturen, spesielt etter som Snåsa og Røyrvik kommuner, og dermed også Nord-Trøndelag fylkeskommune, har status som tospråklige forvaltningskommuner.

Kulturelt innslag

Elever fra Åarjel-Saemiej skuvle sang noen flotte sanger på samisk.

Foredrag v/Sigbjørn Dunfjeld, lærer i samisk ved Grong videregående skole.

Stikkord: samisk kultur, natur, landskap, bærekraft, nytteplanter. Han viste mange flotte bilder, for det meste fra Børgefjell.


Dette er noe av det han snakka om i sitt foredrag:


  • Det er ikke så lett å holde på det samiske med en og to familier i hver bygd, men Sigbjørn vokste opp i en heim der det samiske sto sterkt. Fremdeles er det for få bøker til opplæring i samisk, spesielt sørsamisk, og de digitale læremidlene blir derfor svært viktige.
  • Reinen spiser slett ikke bare reinlav, og man må være forsiktig med å bruke opp beiteområdene. Samtidig er mye av landskapet avhengig av bruk for at arter skal bevares.
  • Vi ser på Børgefjell som uberørt natur, men det stemmer ikke helt, i og med at samer har holdt til der i mange generasjoner. Deres bruk av områdene har påvirket både kulturelt ved at man kan se tegn til boplasser, og biologisk ved at plantelivet har blitt påvirket i av bruken. Man kan finne gamle reingjerder, melkeplasser, kvileplasser og eksempler på planter som er blitt flytta på. Mange plasser begynner nå å få navn etter dem som brukte dem
  • Tamreindrifta starta allerede for 1000 år siden, mye pga økonomiske og jordbruksmessige endringer i samfunnet. Tidligere var det reinosten som var godt betalt, ikke kjøttet.
  • Samer er ikke folk som til alle tider har holdt seg for seg selv langt oppe i fjellet – de har alltid hatt mye kontakt med andre, gjennom både varehandel og daglig aktivitet.
  • Nytteplanter: Kvann bør tas tidlig om våren, før blomstring. Kutt stilken, ta bort skallet og spis. Det smaker som kål. Man kan også lage te av røttene. Skvallerkål kan også brukes. Torvmose er “naturens våtserviett”. Tidligere tørka de den og la den i komsa til småbarna. Den suget opp fukt/urin
  • Religionen har vært viktig, og runebomma var sentral.
  • Den finske forskeren …….Lagerkrantz skrev ned det sørsamiske språket. Han intervjuet Sigbjørns bestefar, og her så forskeren tydelige tegn på samisk forfall, mente han: kåta hadde ovn, og glass i taket, han hadde kjøpt et dyrt gevær, og BASSGITAR! Forskerne som kom inn i samisk kultur så ikke det de ville se…
  • På 1700-tallet var indre Namdal “same-område”. Ingen andre verken bodde der eller kjente spesielt godt til områdene.
  • Samene, med sitt språk og sin kultur er blitt mye mer akseptert etter ca 1950.
  • Samene er “de 8 årstiders folk”
  • Et tips til slutt: Knusk-kjuke som tørkes og oppbevares i papir (ikke plast!) virker som myggmiddel når det brennes. Rio-konvensjonen slår fast at “urfolk har kunnskap vitenskapen ikke vet om”, jfr både knusk-kjuke og medisinplanter.

Mat:

Maten ble tilberedt på bålpanne.
Meny: reinsdyrgryte, “globrød”, tyttebærsuppe, tyttebærgrøt, bærkake.

Eksempel på praktisk jobbing med det samiske temaet:

Gunn Brønseth, Bergsmo oppvekstsenter, fikk Bjørn Ness inspirasjonspris dette året, for sitt arbeid med Grønt Flagg-prosjektet “Utforsking og bevaring av den sørsamiske kulturen”, og presenterte sitt arbeid.
                  

Duodji:



Anne Lise Dunfjeld, lærer ved sameskolen, viste mange spennende ideer til formingsaktiviteter.












Saemien Sijte (samemuseet)

Flere av kursdeltakerne besøkte til slutt museet og så utstillinga der.